Se 2001: En romodyssé (1968) – Viaplay eller Apple TV Store

2001: En romodyssé er et britisk-amerikansk science fiction-eventyr fra 1968 regissert av Stanley Kubrick. Filmens handling begynner i en tid der menneskeheten fremdeles befinner seg på apestadiet. Deretter flyttes handlingen til romalderen. Et romskip er på vei til planeten Jupiter for å undersøke noen mystiske signaler som de tror kan være tegn på utenomjordisk liv. Hovedrollen spilles av Keir Dullea. Historien er delvis basert på ulike noveller av medforfatter Arthur C. Clarke, men novellen The Sentinel (1951) gjenkjennes mest. Novellene ble utvidet til en roman som var grunnlag for filmmanuset. Ut fra samarbeidet mellom Kubrick og Clarke, skapte Kubrick filmen og Clarke skrev romanversjonen. Denne romanen vokste etter hvert til den såkalte Space Odyssey-bokserien. Kubrick var svært inspirert av den kanadiske kortfilmen Universe (1960) av Roman Kroitor og Cole Low. Kubrick leide Low og Douglas Rain til å bidra på 2001. Filmen bærer preg av å være en kunstfilm, så store deler av den har ingen tydelig handling. Den er kjent for bruk av musikk som gir den dels et koreografert eller operaktig preg. 2001 beskrives som visuelt overveldende med sine banebrytende spesialeffekter, og samtidig kjølig, pretensiøs og ubegripelig. Den gir et mer optimistisk inntrykk enn Kubricks foregående filmer. Filmen tematiserer tid og er en blanding av realisme, poesi, vitenskap og symboler. Filmen gjør ingen forsøk på å vise utenomjordisk liv bortsett fra en sort monolitt. 2001 omtales som et mesterverk. Kubrick avsto fra å forklare historien i 2001. Estetikk og teamtikk utviklet i 2001 gjenbrukte Kubrick på forskjellige måter i senere filmer. For eksempel perfekt utformet scenografi, presis koreografi og vekt på balanse i fremstilling på bekostning av historie. Det britiske filmtidsskriftet Sight and Sound (utgitt av British Film Institute) hadde i 2022 en avstemning blant filmregissører og 2001 ble da rangert som den beste filmen noen gang. Den er med i boken 1001 filmer du må se før du dør. Etter dårlig mottakelse på premieren klippet Kubrick den ned fra 162 til 140 minutter ved å gjøre scener kortere uten å fjerne noe innhold av betydning. Filmen var den bestselgende i Nord-Amerika i 1968. I 1984 kom en oppfølger: 2010: Året vi får kontakt. David Bowies sang «Space Oddity» var inspirert av filmen og kom i juli 1969 rett før Apollo-ferden til Månen. I filmen brukes noe som ligner på et nettbrett («newspad») som ble realisert 40 år senere. Flere av ideene i filmen har til en viss grad blitt realisert blant annet internasjonale romstasjoner, det sirkelrunde mannskapsrommet (NASAs romferger) og astronauter som trener på en tredemølle. Underholdning med flatskjerm på baksiden av flyseter ble senere vanlig på kommersielle passasjerfly. Filmen viser en farge-TV i håndstørrelse som vist i filme ble introdusert i 1984 av Epson. Konspirasjonsteorier om at Apollo-ferden til Månen aldri skjedd inkluderer blant annet at Kubrick angivelig hjalp NASA med å forfalske bildene; bildene i 2001 fra Månens overflate er ikke realistiske. Ved premieren på 2001 var Apollo-programmet var fortsatt usikkert for eksempel ved at ingen amerikanske austronauter hadde brukt kapselen i rommet og Saturn 5 hadde blitt skutt opp en gang uten mannskap. Apollo 11 nådde Månen i 1969, litt over 1 år etter 2001s premiere. Mannskapet på Apollo 8 så filmen kort tid før de selve ble sendt ut. Kubrick fulgte med på NASAs forberedelser til månferden. NASA laget senere en oversikt over hvilke detaljer som senere ble realisert blant annet flatskjermer og underholdning ombord. Arne Jacobsens bestikk designet i 1957 ble berømt gjennom i filmen. The Independent antydet i 2018 at moderne AI kan gi oss noe som minner om datamaskinen HAL manipulerende atferd i filmen. I filmen gjøres det bruk av automatisk identifisering av person ved stemme. Kostymene er formsydde og antyder at romreiser ville være vanlig i 2001. Den kjente skredderen Hardy Amies på Savile Row sto for klærne. Flyvertinnene ombord bruker sko med borrelås som da var ukjent for folk flest. Romfergen som frakter mannskapet til romstasjonen drives i filmen av Pan Am (konkurs i 1991). Andre kjente selskaper i filmen er Hilton og AT&T. De rosa Djinn-stolene på romstasjonen ble laget av det franske selskapet Airborne og ble populære etter filmen.